Det var en gang en paddedam ...
Nærmiljøets dammer gir rom for utforskning og læring av små og store. Det er ofte her vi får de første møtene med rumpetroll og vår første abbor på kroken. Dammene er viktige for både oss selv og det lokale dyrelivet, så derfor er det viktig at vi tar vare på disse biotopene for fremtidige generasjoner. Av: Henning Harsem Jeg husker fortsatt godt spenningen med den lokale bekken på Tangerud, bare noen hundre meter fra der jeg bodde som guttunge. Her ble det en liten dam i det bekken renner ut på et flatere parti i utkanten av det som var et jorde på Tangerud gård. I dag er området kun boliger, men da var det et friluftsområde. Denne dammen ble om våren fylt med froskeegg og senere rumpetroll, det mysset av rumpetroll. Som unger flest var det selvfølgelig moro å være ved dammen og fange rumpetroll. På denne måten ble vi enda mer nysgjerrige på naturen rundt oss. Disse minnene kommer i dag som følge av at jeg igjen, med ny interesse for frosk og padder, denne gangen som fotomotiver, har tatt turen til en lokal dam etter tips fra en fotovenn. Dammen ligger lokalt til med god tilgjengelighet for alle, da det er flotte stier inn til området. Dammen er også badedam om sommeren.
Dammen viser seg å være rik på padder, og ikke frosker slik vi hadde fått tips om. Forskjellen på padder og frosker går opp for meg, da min fotovenn forteller at padder har tydelige «vorter» på ryggen. De beveger seg ved å gå på land i motsetninger til frosker som hopper.
Det spennende å se er hvor flott disse paddene beveger seg i vannet. Det er midt i parringstiden nå midt i mai, og hannen sitter som limt til ryggen på hunnen. Sammen beveger de seg opp og ned i vannet og med mitt undervannskamera – GoPro9, ser jeg at hun skiller ut egg i det hun glir fremover. Vannet fylles sakte men sikkert av stadig mer egg, og sivet som omkranser de bindes etter hvert sammen av alle eggene. Fra tid til annen kommer paddene opp over vannflaten, og de beste fotomulighetene dukker opp. På et stille vann gir øynene god speiling i vannet, og motivet man ønsket seg lander på brikka. Likevel er jeg mer nysgjerrig på hva jeg kan få til under vann, og bruker mye tid med GoPro’n for å finne beste vinker og fokus. Disse bevegelsene under vann – rolig og forsiktig, bryr ikke paddene seg noe om. De virker helt uinteressert, og kommer sågar og setter seg på kameraet under vann. Det hele blir en flott opplevelse, som jeg bestemmer meg for å gjenta i et litt senere lys på dagen. Så bare to dager etter drar jeg til plassen igjen.
Kveldslyset er på plass, og jeg gleder meg til å oppleve det flotte livet i dammen igjen. Jeg forventer like god aktivitet, men skjønner at et noe kaldere drag i luften kan gi endrede forutsetninger.
Men det skal vise seg at forutsetningen var mer endret enn som så. Her hadde det vært helt andre krefter på ferde. Her var det ikke mye som lignet på en fredelig dam med yrende liv. Veldig tydelig hadde noen «terrorister», ja jeg velger å kalle det det, vært på plassen og gjort hærverk på skaperverket. Ute i vannet lå beviset – store kvister og plankerester fra bålet fløyt rundt. Sivet med alle eggene var rørt rundt så det ikke var å se siv igjen. Borte var idyllen, livet i vannet og gleden hos en amatørfotograf. Bare det vakre kveldslyset vitnet om hvilket flott sted dette var.
Det er sjelden jeg blir så irritert, men akkurat da ble jeg veldig skuffet over hvor utrolig uforsiktige vi er med de verdiene som ligger i disse lokale biotopene. Jeg kan ikke annet forstå enn at det hele handler om manglende kunnskap og respekt for det som faktisk betyr noe for oss. Lite kan jeg gjøre annet enn å reise skuffet hjem.
På veien hjem kommer jeg selvfølgelig på at dette er mer enn noen tapte foto for en amatør, og tankene streifer også til noen gamle synder ved froskedammen på Tangerud. Men en så skamløs ødeleggelse var vi langt unna.
Jeg tenker videre at jeg gjerne skulle brukt litt tid til å fortelle «terroristene» om verdien av å ta vare på denne dammen med det artsmangfoldet som ligger der. At alle forstår denne verdien er forutsetningen for hvordan vi senere forvalter vår samfunnsutvikling. For en dag skal nok også disse «terroristene» ta beslutninger som påvirker natur og infrastruktur.
At vi sørger for grunnleggende forståelse for artsmangfold er langt mer verdifullt en kortvarig «kjekkasseri».